Backpacking

Bolivia, 22 feb. – 8.mars, 2003

Lake Titikaka ligger over grensen til Bolivia, så me tok buss rundt denne innsjøen og kom oss over grensen. På denna bussturen blei me ”kjent” me ein indianer fra Mexico, Wash (som betyr jord og vann) Utroli kor mage spennande folk en treffe altså! Han snakka som en foss, å me var jo selfølgeli kjempenyskjerringe. Det var han og – å spurte masse om Norge. Han var kjempeinteressert i detta ”mystiska” landet i nord. Han ville veta alt om tusser og troll – og skogens konge: elgen! Morsomt. Han blei jo heilt fra seg av begeisring når eg tok fram ”Troll-kortstokken” min å viste han kossen et troll ser ut! I tillegg viste han oss noe norsk som han alltid hadde med seg i sekken når han var ute å reiste: Et elg-gevir! Herlighet! Han måtte ha det med seg fordi han meinte det gav han styke siden detta dyret var så mektig å majestetisk….

Uansett, kom me oss værtfall til LaPaz. Hovedstaden som ligger på ca 4000 m høyde! Me slapp unna høydesyken her, sikkert siden me var vant til høyden fra Peru og Cuzco Men: Vær forberede på det! Å drikk masse Coca-te om det skulle gå gale!

Da me kom til LaPaz hadde det nettopp vært store opptøyer der dagen før – protester mot regjeringen – og det var knuste ruter og raserte bygninger som møtte oss. Litt skremmande, men bortsett fra det likte me byen veldig godt. Mye kjekt å se – å utroli masse kjekke butikkar! Å bare å oppleva kulturen i dissa sør-amerikanske landene e vært turen! Men, likavel – detta var ingen storby-ferie, så me reiste fort videre derifra – på ”ekstremsykling” på Dødsveien. (Navnet har den fått fordi veien e skikkeli dårlig, og livsfarlig å kjøre på. Og på eine sia av veien er det stup-bratt ned, så en har ikke sjans viss en går utforbi…) Men me utfordra sjebnen! Noe som anbefales på det sterkaste. Det er vel garantert ein av di beste opplevelsane me hadde på turen tenke eg. Knall-kjekt. Bånn-gass sykling nedover veien så gjørma spruta! Å når me kom ned var me så grønne i trynet at det einaste me såg av kverandre var øynene og tennene når me smilte Å turen blei avslutta me ein herrlige vask i elvå når me kom ned. Deilig. (Midt på natta her fant me jo ut (langt nedi svartaste jungelen) at eg hadde fått salmonella og da…. Å det blei et styr uten like, da eg måtte fraktast midt på natta til sjukehus for å få ei sprøyta i ræva å ein haug me tablettar for å kurera det. –Litt svinn må en rekna me…..!

Vel nede i jungelen kjørte me videre innover (12 timer) til me kom til en liten landsby, Rurrenabaque. Herfra skulle me 3 dagar innover med båt på Amazonas å oppleva skikkeli jungel-liv. MEN: Det anbefales å gjør detta på alle andre tidspunkt enn i regntiå som når me var der! Herlighet så mye myee på ein gang ska eg lova dokker at INGEN har sett på ein gang…Når me sku setta oss på do i det fri (me bodde jo bare i små netting-telt) kunne eg nesten ikke se huden på baken til Ingvild engang, for den var dekka av mygg! Å du kan tenka deg det såg ut etterpå – å følelsen av at eg faktisk bokstavelig talt KLØR I HEL var forferdelig!!! Å enda mer plagsomt var det jo at guiden me hadde (innfødt) ikke i det heila tatt blei stokken! Myggen visste ka an ville ha gitt! Søtt norsk blod! Men for ein vanvittig opplevelse! Me såg anaconda (en liten ein vertfall), fekk mata selskapssjuke aper, såg masse rare fuglar, krokodille, lilla delfiner, og noen andre rare jungeldyr som me ikke vet navn på.

Etter turen i jungelen fløy me opp til LaPaz igjen ette mye om å men. Måtte venta 27 timar på et fly som blei forsinka pga piloten var bakfull! Ska oppleva mye løye visst..Men me traff nå et par kjekke guttar fra Sverige da så me gikk ut me di på kvelden. Å faktisk, når me kom oss tilbake til LaPaz forsvant myggstikkå som dugg for sola. Merkeli, men di blir påvirka av høyden! Men det var godt å sleppa di i lange tider! Beinå mine såg ikke ut!!!! (se bilder)

Igjen var me bare i hovedstaden noen få dager, før me reiste videre til Oruro og Uyuni. I Oruro fekk me med oss et kjempekarneval som holdes kvert år 4 dager til endes. I Uyuni va d heller lite å se på, men derifra booka me tur til Saltsjøen. Merkeli fenomen. Et hav av salt rett å slett. Her besøkte me først ein saltfabrikk – der heile familiar – ungar å alt jobba 10 timar til dagen å fekk 15 kr i dagslønn (til sammen). Så reiste me ut på overnattingstur på saltsjøen. Merkeli. Kan kjøra i timavis å ikke se aent enn kvitt forran deg. Koss sjåføren fant veien fatte eg ikke… Men ette å ha fått sett masse forskjellig rundt der, overnatta me på salt-hotellet. Alt var av salt.. vegger, gulv, senger, stoler, bord.. Alt lagd av saltblokker! Sprøtt å se

Tilslutt må det jo bare sies at der er utrolig billig å leva i sør-amerika. Klær, sko osv koster nesten ingenting – og mat ute på resturanger er latterlig billig. Stor middag ute på fin restaurant , med forrett og dessert koster ca 60 kr (for to!) Herrli herrli. Livet blir ikke beder. Du kan gjør akkurat det du vil omtrent – spise kor du vil, å sleppa å tenke på lommeboka heile tiå!

Peru, 08.feb – 21.feb, 2003

Me hadde først noen herrlige dagar i Miraflores før me tok turen til Lima. Igjen ein fine by, å kjekt å oppleva, men etterkvert på reisen fant me vel egentli ut at storbyliv ikke var det me ville basera turen vår på. Ein dag i hovedstaden va nok. Her traff me jo selfølgeli akkurat vann-karnevalet som di holde kver søndag i februar. Heile byen e praktisk talt i vannkrig. Små og store. Når me gikk i gatene fekk me vannbalongar på oss fra alle kanter, og Ingvild stakar – fekk ei heil bøtta vann øve seg fra 3 etg. i et hus. Me var ikke trygge noen plass! Men utroli kjekt å få oppleva det og Et lite tips: Bruk vannfast solkrem å pass på ka du har med deg i veskå! Me fant fort ut av videokamera ikke var det luraste å dra på med alt vannet som kom øve oss fra alle kantar Me rakk å bli skikkeli solbrente både på skuldre, rygg og armer på bare noen få timar.

Byen er utroli flott. Mange imponerande bygningar (kirker, musèer osv). Her var me skikkeli turistar – gikk med fotoapparat å videokamera rundt halsen og knipsa. San Fransisko Kirka kan for eksempel anbefalas et besøk. (se bilder) Flott bygg, der du kan få ein guida tur for ca 5 kr! Her betaler de som går i kirken 10’ende enda – så det er nok en av grunnene til at kirkene her er så utroli fine. Omvisning i kjelleren fikk vi og – å her va igrunn mer å se enn ka me va interessert i.. Fangehull å gravplasser. Skjelletter og hodeskaller. Det gjorde volsomt inntrykk. 15000 menneskekropper var gravlagt under kirken. De mente at sjelen deres kom nærmere Gud når di blei begravd under kirken.

Ellers var byen veldig rein å fin, å herlighet – her kan du få masse fine sko og klær billig! Me klarte så vidt å holda oss vekke, men backpackerar som me var…hadde me jo ikke akkurat stor plass i sekken til sånt. Det er den eneste ulempen med å reise på denne måten

Etter dagen i Lima, fløy me til en liten by – Cuzco. Dette blei ”basen” vår i Peru. Herifra besøkte me de andre plassene i Peru me ville se. Det er veldig enkelt og greit å bare sette fra seg bagasjen på et lagerrom på hotellet en bur på – å så bare ta med seg en liten sekk på ”ekskursjon”. I denna byen fins og en masse ”inka-sights” som absolutt e verdt å bruka noen dagar på. Og du kan og få anledning t å klappa ein liten søt lama-unge. Å så søte!! Å lika mjuke som den mjukaste bamsen!

Fra Cuzco hadde me ein dag på hesteryggen (utroli løye for oss som ikke er heste-vant og!) for å se gamle sol og måne tempel etter inka’ene. (Det er så mye å se rund denne byen, at eg anbefaler sterkt å ha goood tid!)

Og så – selfølgelig det alle reiser til Peru for: Machu Picchu! ”The lost world of the Inkas”. Kan bare beskrivast me to ord: Mektig å imponerande! På denne årstiå me reiste er det regn-tid – så den egentlige inka-trailen (tre-dagers tur over fjellet) var stengt. Dette var jo selfølgelig ein kjempe nedtur for oss, men det var jo en god erstattning å få gå opp fjellet å i det minste oppleve selve Machu Picchu! Det me fekk se der oppe kan nesten ikke forklarast bare med ord. Men eg har lagt ut en del bilder herifra. Me kan òg anbefala å ta turen opp til Whayna Picchu – for å se byen fra ”fugleperspektiv”. NYDELIG utsikt.

Videre fra Cuzco tok me turen til Puno. Ein liten – mindre pen by – på grenså til Bolivia. Her reiste me kun for å ta turen ut på Lake Titikaka å oppleva ”strå-øyene”. Midt utpå vannet har innfødte lagt store flåter av strå, med hytter på som di bodde i. Alt var laga av strå. Til og med båtane di frakta seg sjøl å lasten med fra flåte til flåte – og over til fastlandet. Utpå øyene her solgte di oss suvenirar som di lagte av strå – i tillegg til tepper og klær. MÅ bare opplevast! Det værsta var jo at di faktisk hadde tv og ”postkontor” her og – så heilt primitivt var det ikke… Me besøkte og ei av øyene her : Tranquila. Verken denne øya eller Puno er plasser eg kan anbefale å reise til, men Lake Titikaka er et must

Gutemala, 07.jan – 07.feb 2003

Endeli komt oss t varmare strøk! Herrli herrli. Men temperaturen e ikke heilt på topp enda. Guatemala City ligge på ca. 1600 moh. så her oppe e d enda bare 18-19 grader. Men d e jo stor forskjeld fra di 27 minusgradene me møtte på Gardermoen før me reiste

Di første dagane av turen bodde me hos kjente i hovedstaden, som tok seg tid t å visa oss rundt. Greitt å få en mjuke start på reisen når d e første gangen noen av oss e så langt å så lenge hjemmefra. Bare det va ganske skremmande i begynnelsen – men det var noe me glemte ganske fort. Det er alt formye å oppleve å se til å tenka på det. Guatemal City var egentli en ganske stor å skremmande by syns me. Likte oss ikke altfor godt der. Det førsta sjokket kom da me sku gå ein liten shoppingtur på egenhånd, å fort merka at alle butikkane va vokta av skumle menn med store våpen!! Men faktisk var det noe me blei vant til det og. Me merka og stor forskjeld på den rike og fattige delen av byen. Ikke langa tiå ette me hadde kjørt fra leiligheten me bodde i, stod tiggerane langs gatene – å hadde me ikke låst dørene i bilen, kunne me risikera å få litt uønska besøk…. Ellers var ikke akkurat dagane hos Nanzy og Kjell Ove typisk backpacker-liv… Me hadde eget stort rom, med eget bad – hushjelp, og uteområdet var heilt fantastisk! Der kunne me ta oss ein svømmetur i bassenget, sitta i boblebad, eller benytta oss av 2 tennisbanar, trimrom, squash-haller, sauna osv. Kan ikke akkurat klaga nei! Men – turen måtte videre. Nermare bestemt t Antigua – plassen me sku bu på den neste mnd!

Antigua e ein heilt utroli koselige by. Brostein i alle gater, låge – små hus i alle regnbuens, fargar ein nydelige park midt i sentrum, imøtekommande å snille folk, å ikke minst – ein ypperli plass å læra seg spansk. Her har eg ikke tall på kor mange forskjellige skolar som er, men det er mange. Kikk litt rund, så finner du garantert noe som passer for deg. Å di e flinke og På ein mnd, lærte me oss nok spansk til å klare oss på egenhånd i Peru å Bolivia. Å spansk må du kunna for å reisa i mellom å sør amerika. Det finns minimalt me folk som kan engelsk. I tillegg har skolane andre kurs som di kan tilby - for eksempel salsa-kurs som me gikk på. Å detta e andre saker enn ka du lære på kursene her hjemma i Norge! Kjempebra - å kjekt Det er og viktig å lære seg noen danse-steg om du har tenkt deg ut på livet i disse landene - for her lar ikke guttane deg stå ensom å forlatt nei! Å kan du ikke dansa fra før så lære di deg me glede. Det er heilt utroli kor tolmodige di faktisk er. Eg lærte til og med noen steg!!

Rundt byen ligger 4 vulkanfjell.. noe me heller ikke var forberedt på å få se før me kom dit. (Anbefales kanskje å ha litt mer bakgrunnskunnskap om landene du reiser til enn det me hadde). Det å få se glødane lava renna nedover fjellsiå på kvelden – eller for eksempel å oppleva et jordskjelv rett før me sku legga oss den eine kvelden va kraftig kost! Men me ville heller ikke vært d foruten…så lenge me nå vett at d gikk bra

Ellers i Guatemala brukte me helgene t å reisa litt rundt i landet. Våre reisemål va Tikal, Lago Atitlan, Chichicastenongo, San Andres, Monterrico og så måtte me jo bestiga vulkanfjellet Pacaya mens me først var der